18 jenter og 12 gutter begynner i klasse 1A på Hegdehaugen skole.

Alle guttene skulle etter hvert bygge mandolaika og bli til et orkester.

Guttene i klassen bygget ”balalaikaer” på sløyden etter en svensk lærebok.

”Instrumentene” ble svært primitive: Stemmeskruene var vanlige treskruer, og skrujern måtte til ved stemming. Gripebrettet ble laget ved et man klippet hodet av vanlige dykkstifter, bøyet endene 90 grader, og slo stiftene ned i instrumenthalsen med avstander angitt i læreboka.

Klokkerene toner ble det ikke!!

Skolekonsert i Sentrum kino. Boris Borisoff spilte balalaika og domra.

På ”Skolens Dager” opptrådte det nystartede ”balalaikaorkesteret” ved å akkompagnere jentene i klassen når de sang bl.a. ”Red River Valley” og ”Oh my Darling Clementine”.

Boris Borisoff holder konsert i  skolens gymsal. Alle ble veldig imponert!!

Hegdehaugen skoles rektor Alfsen fikk faktisk Borisoff til å holde ennå en konsert på skolen.

Borisoff får se ”balalaikaene” som var bygget på sløyden. Han gir anbefalinger for ombygging og forbedring. Løse mandolingripebrett, ”ordentlige” stemmeskruer og strengeholdere skal kjøpes inn.

Borisoff kommer på ennå et besøk til Hegdehaugen skole. Denne gang blir det «intimkonsert» på lesestua.

Sitat fra krøniken om de første ”mandolaikaår”: ”Det var 15. januar 1954. Vi møtte hverandre på lesestua etter skoletid. Borisoff måtte rundt å håndhilse på hver eneste en. Det var et stort øyeblikk ……”

Forbedring av instrumentene kommer i gang.

Konsert i skolens gymsal med skolens kor, orkester og mandolaikaorkester. (Instrumentene hadde nå fått navnet «MANDOLAIKA» - navnet ble mønsterbeskyttet for en periode på 10 år.)

Igjen sitat fra krøniken: ”Selvfølgelig var vi nervøse! Det er nå så sin sak å komme rett inn på scenen uten at et menneske har hørt oss før og kan si noe om at vi er så gode at vi kan opptre. Men vi hadde en fordel – vi hadde instrumenter vi hadde bygget selv, og det kunne derfor ikke bli en fiasko – vi visste at det var låt i dem. Det ble en suksess. Særlig spilte vi Landsbypolka uventet bra. Publikum jublet. Vi hadde endelig fått tak på spillemåten!

Hegdehaugen skoles kor, orkester og mandolaikaorkester reiser på tur til Notodden. Mandolaikaorkesteret fikk applaus !!

”Spill-selv”-uken ble arrangert – med fokus på det å selv spille et instrument. Konsert i Universitetets Aula (!!!). Foruten mandolaikaorkesteret spilte også «Big Chief Jazzband», et blokkfløyteorkester, samt Hegdehaugen skolens kor og orkester.

Mandolaikaorkesteret fikk sin kringkastingsdebut. Det var blitt gjort opptak til ”Ungdomsrevyen” i Store Studio. Orkesterets bassist, Bernt Hauge, ble intervjuet av Kari Borg Mannsåker i NRK.

Fra den gamle krøniken: ”Sjelden har vi spilt så fint. ”Anchors Away” gikk flottere enn vanlig, men Landsbypolka sluttet «ukultivert» – men vi har ikke spilt den bedre noen gang!!”

Aftenpostens anmelder «Vivat» skrev:

«Især gjorde et gutteorkester seg gjeldende, dels ved å lansere det nye instrumentet «mandolaika»(visstnok en krysning av mandolin og balalaika), dels ved at hvert enkelt medlem i truppen hadde konstruert sitt eget individuelle instrument (laget på 12-13 timer), og endelig ved at klangfarven i hvert enkelt instrument hadde personlige valører. Tre nummer ble fremført med en presisjon og treffsikker rytme, som ledet tanken hen på Boris Borisoffs ensemble. («Norsk Balalaikaorkester» - redaktørens anmerkning). Dermed virket det ikke altfor overraskende, da det til slutt ble opplyst at nettopp han hadde oppøvet og ledet dette smarte gutteorkesteret. Men det ville unektelig være interessant å få vite om Borisoff også har hatt en finger med i selve konstruksjonen av dette nye «valør-instrumentet». I så fall vil vel hans eget velrenommerte balalaika-ensemble snart gå inn for mandolaikaen, som synes å gi personligheten et friere spillerom.»

Etter opptak gjort hos NRK på Marienlyst sendte BBC Light Programme kl. 11.00 programmet ”Family Circle” med mandolaikaorkesteret som deltager.

Honoraret tilsvarte kr. 50,55 etter datidens valutakurs.

Her må føyes til følgende: Boris Borisoffs «sivile» jobb var funksjonær i Bergens Privatbank, og hans egentlige navn var Boris Hoffmann. «Borisoff» må betraktes som hans kunstnernavn.

I disse månedene var mandolaikaorkesteret virkelig i vinden. Det ble spilling på ”Skolens dager”, på Ila skole, på tur til Lillestrøm, på Lærerinnelagets hus, på tur til Halden og på Nissen skole. Som om ikke dette var nok så ble orkesteret også fotografert og intervjuet av «Morgenposten». Deretter ble det nok sommerferie!

Høsten ble ikke mindre hektisk med spilling på Østlandske Lærerstevne, opptak med Filmavisen som kom ens ærend til Hegdehaugen skole, «Spill-selv»-konsert på Lakkegata skole, det samme på Bjølsen skole.

Konsert i Uranienborg menighetshus.

Konsert på Sagene skole.

Spilling i Folketeateret.

Tur til Bø i Telemark med skolens kor, orkester og mandolaika.

Besøk av Oppsal Mandolaikaorkester.

Spilling på Østlandske Lærerstevne.

Spilling til inntekt for Ungarn (oppstand mot kommuniststyret der).

Spilling på Majorstua skole – sammen med ”Borisoffs langeleikgruppe”.

NB! Dette året får  mandolaikaorkesteret får 6 nye medlemmer.

Orkesteret har nå sitt største antall medlemmer – en stolt Boris i bakgrunnen

Lyches forlag utgir instruksjonsheftet ”Lag og spill Mandolaika”. Forfattere er Finn Benestad (sang- og musikklærer ved Hegdehaugen skole og dessuten dirigent for skolens kor og orkester), Boris Borisoff og Rolf B. Solheim (vår sløydlærer).

Spilling på Hegdehaugen skole og på tur til Kongsvinger.

Årene hadde gått, og mange av orkestermedlemmene var ikke lenger elever ved Hegdehaugen skole. Imidlertid – øving og annen spilling på mandolaika fortsatte, selv om mange faktisk også var russ det året.

Dette året ble det gjort opptak med orkesteret i NRK. Dessuten – bladet «URD» skriver om «verdens første mandolaikaorkester».